Jeg: en Paranoid Schizofren

Har vært hos legen nå på morgenen. Har gått betennelse i såret og jeg har fått feber. Har startet med antibiotka, og skal gå på dobbel dose i noen dager. Men nå er armen så vond at nå orker jeg ikke kutte meg, så det er godt for noe!! Jeg vil så gjerne klare å slutte å kutte meg, og nå har jeg bestemt meg for at jeg skal ta en dag av gangen og glede meg over de dagene jeg klarer å ikke kutte meg. Kanskje jeg kan kjøpe meg noe fint for de pengene som jeg vanligvis bruker på lege og forbindingssaker? Jeg har drevet med kutting i ca 12 år, så armen ser for jævlig ut. Men legen på sykehuset sier at om jeg klarer å la være å kuttet meg i 1 år kan jeg få plastisk kirurgi på armen slik at den blir pen igjen. Og det er jo en gulrot og ta med seg.

Det går bedre etter sprøyte nummer to. Hører ikke Stemmen så høyt lenger så det går bedre synes jeg. Skyggene foran vinduenen er der, men jeg prøver ikke å bry meg så mye om dem. Gjemmer meg iallefall ikke på badet lenger. Så jeg må prøveå se det positive i det som skjer og ikke grave meg ned i møkka. Jeg trengerb hjelp ab hjelpeapparatet og det får jeg jo, bare jeg ikke kutter de ut når det blir vanskelig og ting topper seg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Foreldrene ligger å sover og jeg koser meg med barnebarnet. De kom i går kveld og skal være til 17 mai og det liker jeg.skal bare kose meg med dem. Lillegutt er en snill liten baby som ikke gråter mye.Stemmen er her i dag å , men jeg prøver å ikke bry meg så mye om den.Men det er ikke så lett. Stemmen sier at jeg er en dritt og at jeg ikke er bra nok til å passe på Lillegutt

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har ikke hatt mulighet til å skrive på en stund. Men nå er jeg tilbake. Det har vært en tøff tid og vanskelig å ikke ha tilgang på internett og pcen min. Men nå er jeg hjemme igjen og kan skrive. Jeg har slitt veldig i de siste ukene men de har tatt godt vare på meg der. Jeg får besøk av Psykiateren her hjemme på tirsdag for da er alt i normalt gjenge igjen etter en lang helg.Da skal jeg også ha ny sprøyte. Det er også snakk om at jeg må tvangsmedisineres her hjemme med en medisin som jeg ikke vil ha, men foreløpig får jeg den gamle og da trenger de ikke å fremlegge tvang for den tar jeg. Men jeg vil ikke ha den andre selv om det på “instutisjonen” mener den er bedre for meg, men den gir meg så mange bivirkninger derfor vil jeg ikke ha den. I dag har jeg gått tur på skogen med minstejenta og hunden og nytt det å være fri. Det er deilig å kunne bestemme selv og gjøre akkurat det som jeg selv ønsker. Bare det å kunne legge seg og stå opp når men selv vil er deilig når andre har bestemt det.Jeg kan ikke huske hvor godt det er men jeg er fortsatt redd for at de skal bestemme at jeg skal ta Risperdal for det vil jeg altså ikke. De har snakket med mannen min om det og han synes at jeg burde tvangsmedisineres siden de vet at denne medisinen virker bedre enn den jeg tar nå . men nå vil jeg bestemme selv over hva jeg skal ha og ikke ha og hva som er best for meg. Jeg er drittlei av og bli bestemt over. Jeg vil bestemme selv hva jeg skal putte inn i kroppen min. Jeg vil også bestemme selv hvem jeg vil snakke med og hvem jeg ikke har lyst til å snakke med og det kan jeg foreløpig. Jeg må bare være forsiktig sånn at de ikke bestemmer at jeg må på tvangsbehandling igjen. Der for kan jeg ikke si nei til så altfor mye foreløpig. Jeg må late som om jeg synes det er greit og jeg må late som om alt er ok. Jeg skal ikke kutte meg eller gjøre noe annet som kan få hjelpeapparatet til å synes at nå begynner jeg å tippe over igjen. Men det er ikke alltid lett og prøve å være normal og fungere normalt når Stemmen setter i gang. Jeg klarer ganske bra og skjule at jeg hører Stemmen hele tiden. Jeg har funnet ut at jo mindre jeg snakker om den jo mindre tror de at jeg hører Den oG jo mindre jeg snakker om at jeg har det veldig vanskelig jo bedre tror de jeg har det. Det lønner seg rett og slett og ikke si noe som helst. Bare svare på det de spørr om og spørr de om Stemmen gjelder det og ikke si hvordan det virkelig er. Hadde jeg gjort det hadde jeg ikke vært her hjemme i dag, Da hadde jeg nok vært innesperrret enda. Jeg må ganske enkelt ikke fortelle noe om hvordan ting er og late som om jeg har det bra. Men det er jo litt dumt at jeg ikke kan være ærlig om hvordan jeg har det. Det er vel det som er vitsen med å få samtale og fortelle hvordan det er. Men det har jeg atså funnet ut er veldig dumt å gjøre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag kommer svigermor og jeg gruer meg noe innmari. Har ikke lyst til at hun skal komme. Er midt i stemmekaoset og jeg vet at jeg ikke orker å få besøk av henne. Men hva kan jeg gjøre? Hun kommer for å vaske huset rent til våren. Hun skal ha en skikkelig vårvask av tak og vegger. Og jeg burde vært glad for det. Men i dag orker jeg henne bare ikke for Stemmen er så veldig intens. Og jeg vet at jeg ikke kan få stoppet svigermor fra og komme. For når hun sier at hun skal komme kommer hun selv om jeg ikke er i form. Det mest slitsomme med svigermor er at hun snakker hele tiden og hun snakker bare om sykdom og det orker jeg ikke høre på i dag. Men som sagt før er det ingenting som stopper svigermor og når hun er her og jeg har dårlige dager skal hun fortelle om hvor syke alle andre er og hvor vondt de har det. Men når Stemmen er for ille orker jeg ikke høre på, da har jeg nok med meg selv og Stemmen og jeg blir så sliten av svigermor. Kan hun ikke bare holde seg hjemme?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En ny dag har begynt og jeg bare lurer på når stemmekaoset skal begynne. Foreløpig er det ganske stille, sånn at jeg kan leve med det og orke denne dagen også. Jeg har hatt en fin helg med barn og svigerbarn. Men jeg er så redd for at Stemmen skal begynne å snakke til meg igjen. For i dag vil jeg så gjerne ha det stille. Jeg får besøk i dag og kommer jeg gjennom det uten for mye Stemme skal jeg være fornøyd. Jeg vil jo ha det sånn som nå i hele dag. Jeg er egentlig litt overasket over at Stemmen er så rolig etter alt det jeg har gjort i helgen. Vanligvis er det mye kaos etter en hyggelig helg, men ikke nå. Nå er det forholdsvis rolig og jeg klarer å tenke på annet enn bare å høre på Stemmen. Kanksje medisinen har begynt å virke endelig? Ikke vet jeg men jeg håper på det. Denne uken skal jeg ikke ha noen sprøyte , men jeg får snart svar på hvor mye medisin jeg har i blodet og det er jeg ganske spent på. Egentig håper jeg på at det er litt lite sånn at jeg får mer medisin og at den kanskje kan hjelpe meg til å få helt slutt på Stemmen. Jeg hadde jo det med den medisinen jeg ikke kunne bruke, da var det stille i hodet mitt, og det er sånn jeg gjerne vil at det skal bli igjen. Det er jo det jeg håper på ved at jeg tar medisin: at det skal bli stille. Men det virker som om Psykiateren har problemer med å finne en medisin som virker mot Stemmen min.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går var jeg på fest. Jeg var på fest med 90 andre. Trodde egentlig at jeg ikke ville klare det. Men jeg var der en stund selv om vi var de første som gikk. Jeg var der under velkomstdrinken og under middagen og jeg klarte til og med å være der litt under dansen og jeg danset med et par stykker. Jeg kjente ikke så mange, bare viste hvem noen var sånn løselig selv om jeg jo kjenner de som hadde fødselsdag. Jeg møtte en jente jeg ikke har sett siden gymnaset og det var ikke noe særlig. Hun satt ved siden av mannen min under middagen. Hun var veldig forandret og jeg skjønner ikke hvorfor jeg hadde så mindre verdigskomplekser for henne!!! Hun er jo helt normal. Men jeg er litt flau når jeg tenker på hvor lost jeg var allerede under gymnastiden. Men etter at klokka nærmet seg tolv på natten hadde jeg fått nok av ale de vellykkede mennskene som var der. Jeg følte meg litt uttafor og jeg tror jeg var den eneste der som har en Stemme med seg. Så litt før 12 sa vi takk for oss og dro hjem og la oss, Jeg ble ikke full og jeg brukte heller ikke noe annet rusmiddel for å roe meg ned. Men jeg klarte meg på egenhånd. Jeg bare drakk litt og ble ikke negang “pussa”. Så i det sore og hele er jeg godt fornøyd med festen og at jeg klarte å være der med alle de fremmede menneskene så lenge. Det hadde jeg egentlig ikke trodd at jeg ville klare og jeg gruet meg veldig på forhånd. Men jeg er fornøyd med meg selv og at jeg i det hele tatt dro dit. Ofte vil jeg reise på sånt noe, men når dagen kommer tørr jeg ikke og jeg klarer ikke å reise alikevel. Jeg blir veldig sterssa når det blir mange mennesker rundt meg og det er ikke ofte jeg klarer å gjennomføre noe sånt, men i går klarte jeg det og jeg er godt fornøyd med meg selv at jeg klarte det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg må bare innse det jeg er ikke i ferd med å bli helt gal, jeg er det allerede. Og det gjør meg så fortvilet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

i går trodde jeg at jeg var blitt helt gal. Jeg hørte Stemmen så fryktelig høyt og jeg klarte ikke å gjøre noe annet enn å sitte å høre på den. Det var helt jævli. Og jeg trodde at jeg aldri ville få det bedre men at Stemmen skulle være sånn for bestandig. Men i dag er det bedre og Stemmen er ikke like høy. Jeg vet at i dag vil jeg iallefall klare å lage middag. Men jeg våknet så innmari tidlig pga Stemmen. Skulle ønske jeg kunne sove mer,

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag er det helt pyton igjen. Jeg får ikke gjort noe annet enn å høre på Stemmen og det den sier til meg. Jeg orker snart ikke å ha det sånn mer. Dette er så fryktelig å gå å høre på hele tiden, Jeg vil ha det stille i hodet og rundt meg. I går kjøpte jeg med ei flaske vin som jeg drakk opp på 5 min i håp om at det skulle hjelpr noe. Men det hjalp ingenting. Ble bare litt svimmel og Stemmen var der like herlig. Jeg orker ikke Stemmen mer, men jeg klarer ikke å få Han til å slutte. Jeg får besøk av psykiatrisk sykepleier i dag og det ser jeg frem til. Kankje Stemmen har roet seg til da? Og så skal jeg ringe til Psykiateren i dag for det har vi avtale om at jeg skal gjøre.
Jeg tok ny sprøyte i går. Men det virker ikke som om det hjelper så mye. Jeg har tatt blodprøve for å se hvor mye medisin jeg har i blodet. Kanskje trenger jeg høyere dose? Jeg håper at det er det som er problemet. At jeg rett og slett ikke får nok medisin og at det vil hjelpe om jeg får mer. Det er det som er håpet mitt i dag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja så gikk det ikke lenger denne gangen heller. Jeg har gjort det jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle gjøre. Og jeg er så skuffet over meg selv. Psykiateren kommer hit om en halv time og da må jeg fortelle det til han. Stemmen er så innmari i dag. Han roper og skriker og gir meg ikke noe ro. Men han holder på hele tiden og roper til meg og forteller meg hvilken dritt jeg er.Jeg vil at Han skal være stille og ikke plage meg mer. Det er så veldig slitsomt å ha det sånn hele tiden. Kan Han ikke bare la meg være i fred? Kan Han ikke gi slipp på meg og holde munn? Heldigvis kommer Psykiateren og det er jeg glad for. Han skal egentlig være med å sette sprøyte på meg. Og det skal de få lov til i dag uten at jeg protestere. Jeg skal gi blaffen i at Stemmen ikke gir meg lov og ta sprøyta uansett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag vil jag få det rolig tenkte jeg. Det var ganske stille for Stemmen da jeg sto opp. Solen skinnte og jeg så lyst på dagen. Men nå er det pånn igjen med Stemmen og det kaoset den fører med seg. Jeg gikk meg en tur med valpen og tok den blodprøven på legekontoret som jeg skulle. Men det var da det begynte, Jeg er sikker på at da hun tok blodprøve på meg gjorde hun noe. For hun tok ikke spiss fra der jeg trodde hun skulle. Kankje har hun puttet en “føler” inn i meg igjen? Jeg tror det for det er en sånn merkelig følelse i armen og jeg vet ikke hvordan jeg skal få føleren ut igjen. For jeg har lovet å ikke kutte meg mer. Så jeg kan ikke lete etter den i armen min. Men jeg skulle gjerne ha gjort det for jeg er sikker på at det er noe der som ikke skal være der. Men nå kan jeg altså ikke lete etter den og finne den. Jeg må bare stole på at den slutter å virke temmelig fort. Eller at den kommer seg ut ved egen hjelp. Men jeg skulle gjerne ha skjært den ut.!!!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende